Bjarne lurte på om vi skulle ta med oss Knall å se etter tiuren oppi lia her og ja hvorfor ikke. Han har godt av å få beveget seg litt. Blir ikke så lang tur så selv om han hoster litt ennå så berger han nok 
Lurte på om vi ikke kunne ta med oss Heia også slik at hun fikk være med å løpe litt i skogen hun også.
Har jo trent med henne på innkalling siden den dagen hun kom til oss og hun begynner å bli kjempe flink. Er oppmerksom på hvor hun har meg, kommer innom etter godbit og er aldri langt borte.
For sikkerhets skyld så tok vi på henne peileren slik at hvis hun forsvant så var det mulighet til å finne henne igjen. Begge fikk jakt dekken, Knall ble gul mens Heia var orange.
Slapp begge to og gikk til skogs, fantastisk godt å kunne gå med to så flinke hunder, de søkte rundt meg og virkelig jobbet. Hørte ikke at Knall hostet en eneste gang.
Heia var faktisk en smule bedre en Knall ute i skogen, dette pga at hun er ikke så skeptisk til alt slik som Knall er og ikke så bunden til å gå på sti eller vei. HUn var rundt hvert eneste tre der det ikke var snø.
Gikk ned til Bjarne igjen som gikk på skogsveien og rett bak han i toppen av et tre satt tiuren og såklart så vi den ikke før den lettet. Gikk litt videre å en ny tiur lettet men hørte kun vingeslagene , så den ikke.
Var nesten ferdig med turen når både Heia og Knall stoppet på skogsveien og skar ut til ventre, Knall holdt seg til kanten av skogen mens Heia forsvant inn i mørkre, hørte nesa hennes jobba, så en lyd, for så å se Heia en snartur før hun snudde og gikk inn igjen i skogen og DER lettet tiuren.
Akk ja den fløy inn i tykk granskog og inn i toka så det var ikke noe å skyte etter men ja så nære så nære.. flinke Heia jinta 
Knall gikk etter Heia og utredet plassen før vi forsatte turen ned til bilen.
Heia er ikke kjempe fornøyd med å kjøre bil så hun var ikke så glad i innkallingen når vi var ved bilen men fikk da masse skryt og god mat på kvelden
